1. Skaperen og skapelsen
OM GUD
Hvorfor skjedde skapelsen? Hvorfor finnes vi og jorden vi bor på? I dette kapittelet skal vi forsøke å gi noen svar angående skaperen og skapelsens begynnelse.
Skaperen
«Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.» Hebr. 1:10-12
Gud, Herren la i begynnelsen jordens grunnvoll. Himlene og universet er hans henders verk. Denne Gud som sa: la det spire frem, la det gro, la det bli lys, la vannet vrimle av levende skapninger, han som formet mennesket og blåste livets ånde i det, er den Gud vi skal få tro på.
La oss legge til før vi går videre, at han som la jordens grunnvoll, skal en dag rulle det hele sammen som et gammelt klesplagg. Jorden vil bli oppbrukt, utslitt og nedslitt som et gammelt klesplagg. Og så skal det brettes sammen og et nytt rike skal oppstå for de som tror på Jesus Kristus.
Hvem er så denne allmektige skaper? Hvor kommer han fra? Hvorfor «rullet» han ut denne jord som vi bor på?
Bibelens fremstilling av hvem Gud er kan best forklares ved å beskrive Guds egenskaper.
-
Gud er evig.
«Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike – ja, fra evighet til evighet er du, Gud». Sal. 90:2. «Han er før alle ting, og alt består ved ham». Kol. 1:17
Gud er evig. Han har vært til før alle ting. Han er fra evighet. For han finnes ikke en tid da han ikke har vært til. Han startet det hele og skal avslutte historiens gang på denne jord. Vi kan gjerne si at det var Gud som skapte tiden.
Bibelen bruker også ordet udødelig, når den skal beskrive at Gud er evig.
«Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.» 1 Tim. 6:16
-
Gud er allmektig.
Hadde det ikke vært for at Gud er allmektig, kunne ikke denne verden blitt til. Ingenting er umulig for Gud, hverken i himmel eller på jord, universet eller naturen.
«Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil.» Sal. 115:3
«Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» Matt. 28:18
-
Gud er allvitende.
En annen viktig egenskap hos Gud er at han er allvitende. Det vil si at alt ligger nakent og bart for hans øyne, og hans ånd ransaker menneskets hjerte og tanker.
«Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» Heb. 4:13
«Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.» Sal. 139:1-4
-
Gud er hellig.
Hellig kan bety å være adskilt fra synden. Gud tåler ikke synd. Når vi mennesker synder, krenker vi Gud, fordi dette er imot hans vesen, altså hans renhet.
En dag ble profeten Jesaja løftet inn i Guds tempel. Han fikk se Herrens herlighet, den store, mektige og opphøyde Gud. Han skalv i møte med Guds hellighet.
«Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet.» Jes. 6:3
Til slutt i dette synet sa Jesaja:
«Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.» Jes. 6:5
Hvorfor sa Jesaja: ve meg! Jeg er fortapt! Jo, fordi Gud straffer synden og han straffer den med døden. Han så at han holdt ikke mål overfor Guds renhet og hellighet.
-
Gud er kjærlig
Bibelen viser at Gud er en kjærlig Gud. Denne kjærlighet er uavhengig av menneskene. Det vil si at Gud elsker menneskene uten noen grunn hos dem. Det er ikke slik at dersom vi gjør noe godt mot ham, får vi Guds kjærlighet og nåde. Guds kjærlighet er nemlig av nåde, helt gratis og ufortjent. Denne Guds kjærlighet er altså en del av hans vesen og egenskap.
«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» 1. Joh. 4:10
-
Gud er èn.
En annen side ved Gud er at han er én. Om dette ikke kan kalles en egenskap, kan det allikevel kalles en sannhet om Gud.
Det finnes ingen guder ved siden av den Gud som Bibelen beskriver. Det som blir kalt guder utenom Bibelens Gud, er avguder.
«Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» 5. Mos. 6:4.
Bibelen omtaler avgudene som onde ånder.
«Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder.» 1. Kor. 10:20
Hvordan kan vi vite noe om den evige, allmektige, allvitende, hellige, kjærlige og eneste Gud? Det finnes to uttrykk som brukes for å forklare hvordan man kan lære Gud å kjenne. Det første uttrykket er «alminnelig åpenbaring». Det kan forklares med at man kan lære Gud å kjenne gjennom naturen og samvittigheten som er tilgjengelig for alle. Det andre uttrykket kalles «spesiell åpenbaring», som vil si at vi kan lære Gud å kjenne gjennom Bibelen. En videre utdypning av disse begrepene blir gjort i kapittel fire «ikke et eventyr».
Skapelsens begynnelse
I dette avsnittet vil vi ta for oss skapelsens begynnelse slik det er beskrevet i første mosebok. Vi begynner med det første blad i Bibelen.
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» 1. Mos. 1:1
Disse versene gir uttrykk for at denne verden har en begynnelse. Jorden vår er ikke fra evighet. Den ble skapt i begynnelsen av Gud, samtidig som han selv er evig. Gud var fra evighet. Han er utenfor tid og rom.
Bibelen fremstiller videre hvordan situasjonen var da Gud skapte himmel og jord.
«Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.» 1. Mos. 1:2
Hva tenkte Guds Ånd da den svevet over vannene? Tenkte han på hva som kunne skapes over det store dyp? Tenkte han på hvordan lyset ville virke inn i det store mørket? Tenkte han på skapelsen av mennesket? Den siste tanken er vel verdt å stanse opp for. Sentrum for hele skaperverket er mennesket. Det kommer vi tilbake til senere.
Det er mange ubesvarte spørsmål i forbindelse med skapelsen av himmelen og jorden. Det er nemlig ikke gitt mennesket evne til å forstå alle Guds tanker.
«Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.» Fork. 3:11
Bibelen gir oss allikevel noen svar på skapelsens begynnelse. De skal vi forsøke å belyse i de følgende avsnittene.
Begynnelsens under
Ordet «skape» betyr opprinnelig å lage noe uten å ha noe å lage det av. For mennesker er det umulig. Skal vi lage noe, må vi ha materiale til å lage det av. Gud skapte av ingenting. Han brukte ordet sitt da han skapte.
«Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der». Sal. 33:9
Det er viktig å fastholde at Gud skaper ved sitt ord. Han sier noe, og det skjer.
«Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys». 1. Mos. 1:3
Slik var det Gud skapte ved tidens begynnelse. Gud skapte av ingenting. Videre skapte han naturlovene, som for eksempel at etter sommer kommer høst og vinter. Eller det at han lot regnet skylle ned igjennom det som kalles vannets kretsløp.
«Deg tilhører dagen, og din er natten. Du har skapt himmellysene og solen. Du fastsatte alle jordens grenser. Sommer og vinter – du har dannet dem». Sal. 74:16-17
«Herren grunnfestet jorden med visdom, han bygde himmelen med forstand. Ved sin kunnskap lot han de dype vann velle fram, og skyene drypper av dugg». Ordsp. 3:19-20
Dette er Gud-skapte naturlover som går sin gang, men Gud har allikevel kontroll på kloden vår. Gud griper fortsatt inn i historien gjennom under og svar på bønn. Og naturlovene er underlagt Gud og ikke motsatt.
«Han er før alle ting, og alt består ved ham». Kol. 1:17
Når Gud skapte, hadde han en bestemt plan for hvordan det hele skulle skje. Først skapte Gud himmel og jord, deretter vann, planter, fugler, fisk og dyr. Til slutt skapte han mennesket. Det var kanskje flere tanker som lå til grunn for skapelsens rekkefølge. For det første var mennesket skapt i Guds bilde og forskjellig i forhold til andre skapninger. For eksempel er dyrene født til å fanges og forgå. Se 2. Pet. 2:12.
For det andre fikk menneskene ansvar for å forvalte jorden. Mennesket skal råde over jorden på Guds vegne. Det vil si at naturen skal forvaltes på en forstandig og forsvarlig måte. Den skal ikke ødelegges. Å utarme jorden for dens ressurser for kommende generasjoner er ikke Guds tanke.
«Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø, det skal være føde for dere». 1. Mos. 1:28-29
Forvalteroppgaven er en viktig del av Guds skapertanke. Det er et ansvar menneskeheten har fått, noe som medfører at en kanskje må gi avkall på egne ønsker, rikdom og fordeler.
Vi må heller ikke glemme at Gud kommuniserte med de første menneskene. De er levende åndsvesener som kan ha samfunn med Gud. Dette er en grunnleggende forskjell fra alle andre skapninger.
Mennesket er sentrum i Guds skaperverk
Tanken bak Guds skaperverk var at Gud ville ha fellesskap med noen etter sitt bilde, nemlig mennesket.
«Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem». 1. Mos. 1:26-27
Mennesket er skapt slik at Gud kunne ha samfunn med mennesket etter skapelsen. De var uten synd da de ble skapt. De hadde en fullkommen kjærlighet til Gud og ønsket dermed å gjøre hans vilje. De hadde evnen og viljen til å gjøre det gode, og de ønsket å leve i fellesskap med sin skaper. Mennesket er dermed noe mer og annerledes enn resten av skaperverket.
Gud var fornøyd med det han hadde skapt. Menneskene hadde fått et sted å bo, og han kunne ha samfunn med dem. Derfor ble denne jord skapt til oss mennesker.
«Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt». 1. Mos. 1:31
Det er viktig å fastholde at det er Gud som har skapt alt. Å forstå Bibelens skapelsesberetning forutsetter nemlig å tro på Bibelens ord.
«Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige». Hebr. 11:3
Vi har i dette kapittelet fått litt innsikt i ulike sider ved hvem Gud er. Han er nemlig skaperen av himmel og jord. Vi har også sett at mennesket er sentrum i Guds tanke med skaperverket og at menneskene kan ha fellesskap med sin skaper.
Til samtale:
- Hva er hovedhensikten med skapelsen?
- Forklar hva det innebærer at Gud skaper og opprettholder alt liv. Hva betyr dette for deg?
- Samtal om at mennesket er skapt som unike skapninger i Guds bilde.
- I lys av spørsmålene og svarene ovenfor: Hvilket inntrykk sitter du igjen med av Gud som skaper? Og hva betyr dette for deg personlig?
