10. Den himmelske telefon

OM BØNNEN

En kristen bror sa følgende etter at bønnen var avsluttet: «Nå har vi snakket i den himmelske telefon.» Det er et godt uttrykk for å beskrive bønnen. Denne «telefonen» er den mest brukte i hele verden. Hver dag bruker mange, mange millioner mennesker den himmelske «telefon». Det fine med dette er at denne «telefonen» ikke blir utslitt, og i tillegg er den åpen 24 timer i døgnet hele året.

Jesus inviterer oss til bønn. Vi skal i dette kapittelet se på ulike årsaker til at Jesus kaller oss til bønn.

Ropet

Vi kan komme til Gud med alt som er vanskelig

Bønn kan uttrykkes som et rop om hjelp. Uttrykket «Herre miskunn deg over meg/oss» blir sitert flere ganger i NT. Blant annet da blinde Bartimeus ropte om hjelp til å få synet igjen. Se Mark. 10:46 ff. Å rope på Herrens miskunn, betyr å få hjelp av Gud uten fortjeneste, altså av den andres godvilje. I denne sammenhengen er det Jesus som viser godviljen.

I Salme 121 blir Israelsfolket bønn nesten som et rop.

«En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.» Sal. 121:1-2

Israelsfolket roper ut: Hvor skal min hjelp komme fra? Svaret ble at hjelpen kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han som har skapt oss, vil også ta ansvaret for oss.

I fortsettelsen skal vi se på noen årsaker til at Jesus inviterer oss til å be til ham. Årsakene ligger i menneskenes situasjon og en Gud som vil vise omsorg for den enkelte.

Her i verden er mange mennesker i fortvilte situasjoner. Noen opplever stor sorg i nær familie og kommer i vanskelige situasjoner. Andre igjen bærer på en stor syndesorg og fortviler: Hva skal jeg gjøre med mine synder? Bønnen blir dermed som et rop om hjelp til å bli kvitt sine synder og bli en kristen (frelst). I Lukasevangeliet står det om Sakkeus som klatret opp i et tre for å se Jesus. Han ropte med hele sin kropp. Han ønsket så inderlig å se Jesus og bli hans venn. Se Luk. 19.

Hvordan kan vi «rope» til Gud? På hvilken måte gjør vi det?

«Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det.» Sal. 37:5

«Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» 1. Pet. 5:7

Å legge ting i Herrens hånd, er en form for å rope på Herren. Når vi roper, ber og påkaller Herrens navn og legger saken i hans hånd, er det ikke vårt lenger, men Herren sitt. Vi legger vår nød over på Jesus og stoler på at han tar seg av det.

I innledningen ble det nevnt at Jesus inviterer oss til bønn. Invitasjonen står han selv inne for i sine evangelier.

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.» Matt. 7:7-8

En herlig invitasjon fra kongenes konge og Herrenes Herre! Når vi ber, lukker vi opp for at Jesus kan stige inn med sin hjelp, nåde og omsorg. Uansett hvilken livssituasjon vi er i, vil Jesus at vi skal påkalle hans navn, be og rope til ham. Han er ikke tunghørt, men lytter.

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt. 11:28

Når vi legger saken i hans hånd, vil Jesus gi oss hvile. Denne hvilen kan være vanskelig å se når situasjoner er veldig vanskelige. Men Jesus har mye bedre oversikt enn vi har, fordi han har fullstendig kontroll. Han vet hva som er best for det enkelte Guds barn, selv om man kan oppleve at han svarer helt annerledes enn vi tenker han skulle gjøre. Poenget er at Jesus ønsker å gi oss hvile når vi ber til ham og ber om at hans vilje må skje.

De mange spørsmål med det ene svar

Under forrige avsnitt nevnes det å påkalle Herren navn i all slags nød. Og Herren hører gjerne våre bønner.

Bibelen omtaler en annen side ved det å påkalle Jesus navn, nemlig hvordan troen, lidelsen og forfølgelsen henger sammen og er en del av kristenlivet. Lidelse og forfølgelse er nemlig sentrale temaer i Bibelen, samt at kristendommens historie viser det samme.

«Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt». 2. Tim. 3.12

«De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler». Ap. Gj. 14.22.

«De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld» Ap. Gj. 5.41.

Dette temaet er vanskelig å snakke og skrive om. Vi ser rundt oss at det er mange som lider på ulike måter. Og dette avsnittet handler ikke om trengsel og vanskeligheter som har sin bakgrunn fra at man lever i synd. Bibelen er tydelig på at å leve i uoppgjort synd samsvarer ikke med kristen livsførsel.

Men avsnittet handler om trengsel og lidelse for Kristi skyld. Og vi skal se på hvordan Kristus lider med og gjennom våre trengsler, lidelser og forfølgelser.

Livet kan ta ulike retninger for oss alle, og noen opplever mer enn gjennomsnittet. Tunge åk og byrder kan bli lagt på unge som eldre. Det kan være at man blir rammet av ulike sykdommer eller død i nære relasjoner. Andre igjen kjenner på stor sorg når familiebånd brytes (skilsmisse). For noen kan mellommenneskelige relasjoner by på store utfordringer i hverdagen. Det kan bryte på så dypt vann, og hverdagen går ikke på skinner.

I noen land er kristen forfølgelse en del av hverdagen. Det kan igjen for noen medføre at myndighetene fengsler dem som tror på Jesus Kristus. Mindre alvorlige ting kan være spott og vonde ord fra kollegaer på jobb. Naboer og familien kan også komme med nedsettende ord om kristen tro og livsførsel fordi man er en kristen. Utfordringene er mange og ulike, og listen av eksempler er nesten utømmelig.

Salme 73 starter med at «Bare god er Gud mot Israel». Hvordan kan man si dette til enhver tid? Jeg tror Asaf kunne si det fordi at han fikk holde seg nær til Gud i det vanskelige. Derfor var Gud god.

Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Jak 4. 8.

Profeten Jesaja uttrykker Guds nærvær med at Han er med i lidelsen og med gjennom prøvelsene.

«Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elever, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg». Jes. 43.2.

Bibelen beskriver også dødsskyggens dal.

«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg». Salme 23.4

Livet kan bestå av mange, ulike og dype bekymringer. Bibelen sier at vi ikke skal bekymre oss.

«Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de. Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage». Matt. 6. 26 og 34.

Kanskje var det disse Bibelversene Martin Luther sikter til når han gikk en tur i skogen. Da pleide han å ta av hatten for fuglene og si: «God morgen, teologer, dere våkner om morgenen og synger, mens en gammel narr som jeg er uvitende og dum og bærer på alle slags bekymringer i stedet for å stole på min himmelske far!»

Overskriften for dette avsnittet har følgende tittel. «De mange spørsmål med det ene svar». Mange kan sitte med et utall spørsmål som rammer sin livssituasjon. Hvorfor meg Gud? Hvorfor hendte dette meg? Vi får som oftest ikke svar på den måten vi spør han om. Men det er et Bibelsk svar som står seg.

Hold deg nær til Jesus og påkall hans navn, da vil han holde seg nær til deg. Det er en god og stor trøst som står seg i livets mange spørsmål og utfordringer.

Forbønn

Gud vil at vi skal be for andre mennesker

Alle mennesker trenger forbønn, og alle mennesker trenger å bli frelst.

Paulus skriver følgende til sin venn, Timoteus:

«Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.» 1 Tim. 2:1-2

Hva er bakgrunnen for at Jesus vil at vi skal be for alle mennesker?

«Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» 1 Tim. 2:4

Kjærlighetens budskap kjenner ingen grenser. Den er universal. Det vil si at alle mennesker på denne jord er elsket av Gud. Han vil at alle skal bli frelst og komme hjem til ham en dag.

Vi som er i troen på Jesus er kalt til å elske alle våre medmennesker, om de er venner eller fiender.

«Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere». Matt. 5.44.

Budskapet om Jesu død og oppstandelse gjelder alle mennesker. Men det er ikke alle som har tatt imot dette. Derfor skal, bør og må vi be for alle mennesker. Det er viktig å være konkret, og det mest naturlige er å be for sine nærmeste, som er venner, kollegaer, naboer, klassekamerater og familie. Paulus understreker også tanken om å be for sine nærmeste:

«Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» 1 Tim. 5:8

Vi skal også be for mennesker i høy stilling. Disse må også bli frelst. Selv om de ikke styrer etter Guds ord, må vi be for dem og legge dem i Herrens hånd, slik at vi kan leve et stille og rolig liv som Paulus skriver i brevet til Timoteus.

Vi er også kalt til å elske dem som aldri har hørt Jesu navn bli nevnt. De trenger våre bønner om at de skal få muligheten til å høre frelsens budskap. Jesus hadde også et stort behov for å dele dette med sine disipler:

«Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst»! Luk. 10:2

Vi skal også få be sammen med andre. Det er rike løfter knyttet til det å be i Jesu navn sammen med andre troende.

«Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Matt. 18:19-20

I all bønn sier vi «amen». Det betyr, «la det skje.» Dette ordet har også en videre betydning. Jesus blir omtalt som «Amen» i Johannes Åpenbaring:

«Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk.» Åp. 3:14b

Når vi sier «amen» i bønnen, betyr det først og fremst at det vi har bedt om, må få lov til å skje. For det andre avsluttes bønnen med den best mulige avslutningen, nemlig i Jesu navn, han som er kilden til alle løfter. Dermed er ikke bønnen avhengig av oss, men av ham vi ber til, og som har gitt løftene. Han har omsorg for oss og vet hva vi trenger.

Takk og lovprisning

En annen årsak til at Jesus inviterer oss til å be til ham er det vi kaller takk og lovprisning. Er det grunn til å takke og lovprise hans navn?

Her må en definitivt kunne si ja!

Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste, å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene, til tistrenget sitar og harpe, til tankefullt spill på sitar. For du har gledet meg, Herre, med ditt verk. Jeg jubler over det dine hender har gjort. Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker. En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette. Salme 92. 2-7

Vi har gjennom disse kapitler sett på flere sider ved Guds verk og de gjerninger hans hender har gjort, samt hvordan han handler med sin ypperste skapning, mennesket. Dette er noe som gir grunn til takk og lovprisning! Og vi starter med første kapitel.

Vi kan takke Gud for at han har skapt oss, slik som vi er, verdifulle og skapt i hans bilde.
Vi kan takke Gud for at han sendte sin egen sønn til vår jord, for at han steg ned og ordnet opp i syndens problem, ved at Jesus tok all vår synd på seg og slik ordnet veien inn til Gud.
Vi kan takke Gud for at han har gitt oss sitt ord, Bibelen, og for at vi i vårt land har fått den på vårt eget språk og kan lese den fritt, i et land uten forfølgelse. Ikke alle har denne muligheten.
Vi kan takke Gud for at han frelste oss av nåde, uten gjerninger. Vi kan også takke ham for at han har vist oss at det var nok det som Jesus gjorde til vår frelse.
Vi kan takke Gud for at han virker i dem som tror på Jesus, og at han utruster oss til ulike oppgaver som er tiltenkt hver enkelt.
Vi kan takke Gud for at han har sendt sin Hellige Ånd som trøster, hjelper, rådgiver og overbeviser.
Vi kan takke Gud for at han har gitt oss sitt ord og sin nåde gjennom ulike nådemidler.
Til slutt kan vi takke og lovprise Gud fordi vi får lov til å be til han og påkalle hans navn. Vi som de minste på denne jord skal få lov til å prise hans uendelig store og rike nåde, navn og person. Hans navn være lovet!