2. Den store konsekvensen

OM SYNDEFALLET

 

 

Alt vi gjør i dagliglivet får konsekvenser for oss. Hvis vi gjør noe godt, blir vi rost. Dårlige handlinger kan bli belønnet med straff i ulike former. I Bibelens første sider får vi lese om en handling som fikk store konsekvenser for menneskeheten.

I dette kapittelet skal vi ta for oss det som blir beskrevet i 1 mosebok 3 om menneskets fall i synd. Videre skal vi se på hva det vil si at Gud er hellig og den store konsekvensen av dette.

Fallet

De første menneskene spiste av kunnskapens tre

Etter skapelsen av mennesket kom den onde, djevelen til paradisets hage. Han forsøkte å friste, lure og overbevise Adam og Eva om ufarligheten ved det Gud sa om livets tre. Gud sa nemlig:

«Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø». 1 Mos. 2: 16-17

Treet til kunnskap om godt og ondt var satt i paradisets hage. Hvorfor stod treet der? Trengte Gud å sette et slikt tre i paradisets hage? Kunne ikke menneskene leve slik de selv ønsket? Til svar på de spørsmålene må en kanskje se på ham som skapte himmel og jord. Han vil være den som blir tilbedt og får ære av skaperverket. Det er nemlig slik at uten Gud har ikke noe blitt til.

«For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen». Rom. 11:36

Gud ville ikke at mennesket skulle leve uten grenser og orden. Da ville nemlig kaos bryte løs. Derfor stod treet om kunnskap om godt og ondt i hagen. Dette måtte de første menneskene forholde seg til.

Adam og Eva hadde fått kunnskap om hvilket tre de ikke kunne spise av. De hadde dermed valget mellom å følge Guds bud og orden eller la være.  Da Djevelen kom til hagen for å friste Eva, svarte hun følgende:

«Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere». 1 Mos. 3:2-3

I denne situasjonen er det djevelen bruker sin listighet og sier:

«Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt». 1 Mos. 3:4-5

Djevelen sa at hvis mennesket spiste av dette treet, ville det bli slik som Gud, nemlig til å kjenne godt og ondt

Denne muligheten lot ikke Eva gå fra seg. Hun hadde nemlig lyst til å bli slik som Gud. Bibelen forteller slik om det som skjedde videre:

«Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var med henne, og han åt». 1 Mos. 3:6

Hva skjedde så i paradisets hage?

«Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet». 1 Mos. 3:7

Vi kunne tatt med mer her, men vi lar Bibelens syndefallshistorie tale for seg i denne omgang.

 

Den store konsekvensen

I syndefallet ble mennesket adskilt fra Gud

Historien om syndefallet lærer oss flere ting.

1. Tilliten som Gud gav de første menneskene i paradisets hage, ble brutt. Det gode forholdet mellom Gud og mennesket kunne dermed ikke opprettholdes. Dette hadde nemlig en stor konsekvens, at mennesket måtte dø. Se 1. Mos. 2. 17. Det som skjer er at mennesket ikke elsker Gud lenger, nå elsker det seg selv. En av følgene av det er at mennesket blir egoistiske og tenker mer på seg selv enn andre.

2. Videre skjedde det noe fra Guds side. Gud kunne ikke lenger ha samfunn med menneskene. I kapittel 1 så vi hvordan mennesket hadde både evne og vilje til å gjøre det gode og ønske om å leve i samfunn med sin skaper. Gud kunne da ha samfunn med menneskene. Det var dette samfunnet som gikk tapt i syndefallet. Og den store konsekvensen av dette, er at Guds dom og vrede hviler over menneskene.

«Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham». Joh. 3:36

Denne dom og vrede gjelder alle mennesker. Det er ikke slik at dette gjelder kun de første menneskene, nei, det gjelder alle.

«Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle».  Rom. 5:12

Alle mennesker fikk denne store konsekvensen inn over seg. Alle må dø en legemlig død en gang. Alle står uten samfunn med Gud (åndelig død), og alle må stå til ansvar for sine handlinger.

Gud er nemlig opphøyet og hellig. Det vil si at han ikke tåler synd, hverken i tanker, ord eller gjerning. Det er på grunn av denne helligheten at menneskene ikke kan nærme seg Gud av seg selv.

3. Et siste punkt vi må ta opp i dette kapittelet er det som kalles arvesynd. Begrepet arvesynd finnes ikke direkte i Bibelen, men omtales indirekte. Arvesynd kan kort forklares med at alle mennesker arver konsekvensen av Adam og Evas synd, og er derfor født med synd. Dette «arves» til alle nye generasjoner. David sier følgende i en av sine salmer:

«Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd». Sal. 51:7

Paulus skriver til Efeserne:

«Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre». Ef. 2:3

Menneskene er av naturen, altså helt siden det blir unnfanget, under synd, dom og Guds vrede.

Hva innebærer denne arvesynden? Det betyr at menneskene er uten samfunn med Gud helt fra unnfangelsen i mors liv. For det andre innebærer det at menneskene ikke har evnen til å forstå Gud, ei heller evnen til å søke Gud av seg selv. Paulus skriver følgende om dette:

«Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud». Rom. 3:10-11

Vi kan kort si at menneskene er født med ryggen vendt mot Gud. Grunnen til dette er at viljen og evnen til å søke Gud er ødelagt. Med andre ord kan vi si at materialet (hjertet) hos menneskene er ødelagt på grunn av synden. Det er ikke i stand til å søke Gud av seg selv. (I kapittel 6 skal vi ta opp tema om Den Hellige Ånd, som er en hjelper til å forstå Guds ord).

Vi kan gjerne si at mennesket er 100% borte fra Gud. Vi er ikke i stand til å søke Gud. Men samtidig som vi er 100% borte fra Gud er vi 100 % verdifulle. Se «Guds kjærlighet er ufortjent» i kapittel 5. Det er derfor kristendommen omtales som unik, fordi det er Gud som søker menneskene gjennom sitt ord og budskap om Jesus Kristus.

 

Dette kapittelet har tatt for seg en mørk og trist del av menneskenes historie. En kan også kalle dette kapittelet «de dårlige nyheter», nemlig historien om syndefallets store konsekvens. Gud kunne ikke lenger ha samfunn med menneskene. Vi har også belyst begrepet arvesynd og konsekvensen av det.

Neste kapittel skal handle om en veldig lys side av menneskenes historie, nemlig historien om Jesus, Guds sønn. Det er de «gode nyheter», historien om da Gud steg ned til menneskene.


 

Til samtale:

  1. Hvordan skjedde syndefallet?
  2. Hva menes med at Gud er hellig? Og hvilken betydning har dette for deg?
  3. Samtal om følgende vedrørende syndefallet:
  • Tilliten til Gud er borte
  • Samfunnet med Gud er borte og konsekvensene av dette.
  • Hva innebærer det å ha arvesynd?
  1. Hvilke konsekvenser får syndefallet for deg i møte med Gud og medmennesker?

 

Neste kapittel:

3. Gud steg ned