3. Gud steg ned
OM JESUS OG FRELSESVERKET
«Nå er jeg steget ned for å befri dem fra egypternes hånd. Jeg skal føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning». 2.Mosebok 3.8.
Dette bibelsitatet er hentet fra historien om israelfolkets fangenskap i Egypt. Det var lagt tunge byrder på dem av Farao, Egypts hersker (se. 2. Mosebok 1-5). Bønneropet var steget opp fra folket og Gud hørte deres fortvilte rop. Det er da Gud sier til Moses og israelsfolket: «Nå er jeg steget ned for å befri dem fra egypternes hånd».
Bibelen handler om hvordan Gud griper inn i menneskenes situasjon, og hvordan Gud selv steg ned for å utfri dem fra deres skyld, straff og dom.
I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva som skjedde da Gud steg ned: Historien om da Gud ble menneske! Denne planen hadde Gud tenkt ut for lenge, lenge siden.
Jesus i Det gamle testamente
Bibelen inneholder to hoveddeler, nemlig Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT). Selv om Bibelen er delt i to deler, må den sees i sammenheng. Den beste til å forklare denne sammenhengen, er Jesus selv. Derfor vil vi bruke Jesu egne ord, der han forteller fra GT. Jesus taler både om profetier og forbilder fra GT til NT.
Vi begynner i slutten av Jesu liv. Han ønsket at disiplene skulle forstå hele skriften. Og Jesus sier følgende:
«Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene». Luk. 24:44
Her viser Jesus til at hele GT handler om han. Han er Bibelens sentrum fra første til siste blad. Vi skal ta med noe fra Jesu taler til sitt folk og sine disipler.
Første mosebok kapittel 6 handler om Noah og hans familie, og om hvordan menneskets triste historie utviklet seg. Folket handlet mot Guds vilje. Det gikk så langt at Gud angret at han hadde skapt menneskene. Denne historien refererer Jesus til i Matteus 24.37, som et forbilde på hvordan de siste tider skal være før Jesus kommer igjen.
Fortellingen om kobberslangen i ørkenen er et forbilde på Jesus. Se 4. mos. 21:4-9. På grunn av israelfolkets trass mot Gud, sendte han slanger inn blant folket i ørkenen, og mang ble bitt og døde. I denne situasjonen er det at Moses får beskjed fra Gud om å lage en kobberslange og henge den på en stang. De som da ble bitt av slangene, skulle se på kobberslangen og bli friske. Dette er et bilde på hvordan menneskene er bitt av synden og en dag skal dø. Men de som ser på Jesu kors og tror på ham, får evig liv. Apostelen Johannes skriver om dette i Johannes Evangeliet.
«Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham». Joh. 3: 14-17
Historien om profeten Jona som var tre dager i fiskens mage er et forbilde på Jesus som skal stå opp etter tre dager i graven.
«Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg. Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte». Matt. 12: 38-40.
Jesus bruker en del av sine taler med utgangspunkt fra GT, til å skildre sin lidelse, død og oppstandelse. Vi skal ta med noen få skildringer her.
Det gamle testamentet er full av det vi kaller profetier. Det skal vi forklare nærmere: I GT var det utvalgte profeter som talte ord fra Gud selv. Mye av det som Gud talte til dem var profetier. Det vil si et budskap som hadde relevans både for samtiden, men også betydning for kommende slekter. I tillegg til dette forutsettes det at en profeti går i oppfyllelse.
«Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham». 5. mos. 18:22.
Jesus leste opp flere profetier fra GT om seg selv. En av disse profetiene er fra Jesaja 61 og oppfylles i Lukas 4:
«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren». Luk 4:18-19. «I dag er dette skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres». Luk. 4:21b.
I Lukas 22 henviser Jesus til Jesaja 53:
«For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende». Luk. 22:37.
Når Jesus dør på korset, roper han ut et direkte sitat fra Salme 22:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Matt. 27:46/ Sal. 22:2.
De tre siste bibelsitatene er et lite utvalg av mange oppfylte profetier om Jesus i NT. Det er verdt å legge merke til at det er Jesus selv som skildrer sammenhengen mellom GT og NT. Og han forklarer dermed gjennom forbilder og profetier at GT og NT er en sammenhengende bok, og at GT må forstås i lys av NT.
Da Gud steg ned
Vår tidsregning begynner med Jesu Kristi fødsel. Det er det året da Gud steg ned og ble menneske. Året da verdenshistorien fikk en helt annen dimensjon. Det er året da menneskene fikk et nytt håp i verden.
Selv om det var mye som skjedde da Jesus ble født, hadde Guds plan om å sende sin sønn til jorden ligget og ventet i århundrer, nemlig fra evighet.
«Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til». Joh. 1:3.
Jesus Guds sønn er universets midtpunkt. Han er alfa og omega. Det vil si han er begynnelsen og enden. Han er Gud og ble menneske. Han visste om vår fortapte situasjon etter syndefallet. Men Gud hadde planen klar fra evighet.
«For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn». Ef. 1:4.
Dette vil ikke si at Gud ønsket at mennesket skulle falle i synd, men han forutså det som kom til å skje. Menneskene hørte på fristeren i stedet for på Gud, og falt i synd (se kap. 2).
Menneskenes situasjon etter syndefallet er fortvilet. De har selv ingen mulighet til å berge seg ut av situasjonen. Det er da Gud har planen klar. Gud stiger ned fra himmelens høye trone. Han blir menneske på vår jord gjennom Jesus Kristus. Paulus beskriver dette på en på en god måte i Filipperbrevet:
«Han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset». Fil. 2:6-8.
Gud stiger ned og blir menneske. Han forlater himmelens herlighet og fornedrer seg selv. Gud har én hensikt med denne handling, nemlig å frelse menneskene fra Guds dom og vrede.
Jesus som både Gud og menneske
Vi skal videre forklare hva som menes med at Jesus både er sann Gud og sant menneske.
«Jeg og Faderen er ett». Joh.10:30. «Ordet var Gud». Joh.1:1. «Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss». Joh. 1.14. «For at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham». Joh. 5.23.
Disse bibelsitatene viser at Jesus er Gud. Han er Gud og han er Guds sønn.
Jesus er Guds sønn og han ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. Det vil si at Jesus hadde ingen menneskelig far, selv om Josef blir kalt hans far.
«Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg». Luk. 2:48 b.
Maria, hans mor, var forlovet med Josef. Det er avgjørende er at vi fastholder at Jesus ble født av jomfru Maria og unnfanget av Den Hellige Ånd. Hvis en ikke har denne forståelsen, blir Jesus bare et vanlig menneske og ikke Guds sønn og verdens frelser.
«Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn». Luk. 1:35
Det må også legges til at Gud ikke la av eller reduserte sin guddommelighet da han ble menneske. Hvis han reduserte sin guddommelighet, da er han ikke lenger Gud og heller ikke vår frelser, men han er vår frelser gjennom Jesus Kristus. Gud kan nemlig ikke forandres.
«For i ham bor hele guddommens fylde legemlig». Kol. 2.9.
Samtidig som Jesus er Gud, er han også sant menneske. Han kom inn under samme kår som oss, og ble utsatt for de samme prøvelser, og de samme fristelser som menneskene. I likhet med oss var han sulten, opplevde sykdom, savn, sorg, og han gråt. Men han var uten en eneste tanke på synd. Det var fordi han var Guds sønn. Derfor kan en si at Jesus er både sann Gud og sant menneske.
Jesus opplevde disse tingene slik at han kan være til hjelp for oss mennesker i alle slags livssituasjoner. Han vet hva det vil si å være menneske, for han har prøvd selv.
Jesus opplevde nemlig sykdom, savn, sorg, svik, prøvelser og fristelser, men han var uten synd. Dette er godt for oss å tenke på, når vi møter disse tingene i livet. Jesus kan dermed være oss til hjelp. Dette viser at Gud er en personlig Gud som ikke er fraværende, men nærværende i våre liv.
«Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder». Hebr. 2:17.
Jesu død og oppstandelse
Gud kunne ikke ta lett på det med synden. Han kunne ikke unnskylde den, for Han er hellig. Med dette som utgangspunkt er alle mennesker under Guds vrede. Se Kap. 2.
Gud måtte selv ordne opp i vår håpløse situasjon. Det er nå vi skal inn på temaet om Jesus som stedfortreder, det vil si en som går i stedet for. Gud trengte en fullkommen stedfortreder for å skaffe til veie en fullkommen frelse. Han sendte sin sønn. Han var sann Gud, fullkommen og uten synd. Samtidig måtte han være sant menneske for å være vår stedfortreder.
«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd». Hebr.4:15.
Hovedoppgaven til Jesus var å være en stedfortreder og betale / sone verdens synd. Med et annet uttrykk kalles dette forsoningen, altså Jesu Kristi forsoningsgjerning. Dette skal vi forklare nærmere i det følgende avsnitt:
Jesu død
Det første er at Jesus var et sonoffer for verdens synd. Det vil si at Gud måtte ha et offer for å kunne tilgi vår synd. Jesus var dette offeret. Han kunne være dette offeret fordi han var uten synd. Jesus gjekk imellom Gud og menneskene og ofret seg for dem en gang for alle.
«Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle». Hebr. 10:10.
Dernest var dette offeret en strafflidelse. Jesus fikk en straff som om han hadde gjort all verdens synd. Han fikk den straff som menneskene skulle hatt.
«Vi fòr alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham». Jes 53:6
Ordet offer har sin bakgrunn fra GT. Før Jesus kom til jorden ble lam slaktet og ofret som soning for synd. Se 2. Mosebok. 12. I NT blir Jesus omtalt som Guds lam.
«Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd»! Joh. 1:29
Denne soning /betaling gjorde Jesus en gang for alle. Det vil si at han var et engangsoffer som betalte for all verdens synd for all fortid, nåtid og fremtid.
Med denne forklaringen som bakgrunn, kan vi forstå at Gud har gitt menneskene soning /betaling for alle deres synder. Denne handlingen skjedde helt uavhengig av menneskene. Det var Guds handling alene. Gud selv gjorde dette mens vi enda var fiender med ham.
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere». Rom. 5:8
Jesu oppstandelse
Etter tre dager i graven, står Jesus opp igjen. Dette er selve grunnlaget for at vi mennesker kan bli frelst. Bibelen bekrefter denne sannhet flere ganger:
«Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han oppreiste Jesus». Ap.gj. 13:32-33a
Gud oppfylte og stadfestet budskapet om evangeliet, da han oppreiste Jesus fra de døde. Oppstandelsen er nemlig Guds godkjennelse av det Jesus gjorde på Golgata. Det er Guds egen underskrift på at gjeldsbrevet vårt til Gud er slettet. Gud godtok den betaling for synd som krevdes av Jesus for at menneskene kunne komme i samfunn med ham. Første påskedags budskap stråler imot alle mennesker og venter på å bli tatt imot, med Guds egen underskrift på at syndegjelden er betalt.
Det er videre viktig å presisere at det er om Jesu oppstandelse disiplene fikk i oppdrag å forkynne. Dette budskapet står sentralt i forkynnelsen til disiplene, og oppdraget ble gitt av Jesus i form av det som kalles misjonsbefalingen. Det er Jesu siste ord til sine disipler og står flere steder i evangeliene i NT. Her er et sitat fra Lukas evangeliet:
«Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette». Luk. 24:46-48
Jesu oppstandelse er også grunnlaget for alle kristne sin oppstandelse.
«Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn». 1 Kor. 15:20
Jesu død og oppstandelse er grunnlaget for hele vår frelse. Denne inngripen fra Gud i vår historie, skjedde etter Guds eget ønske og vilje.
Selv om dette er noe som har skjedd i historien, må dette budskapet bli en personlig eiendom. Dette beskriver Bibelen på den måten at menneskene må «forlike seg med Gud».
«Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» 2. Kor. 5:20
Dette vil si at soningen / betalingen for synden er gjort opp mellom Gud og mennesker. Men man må ta imot det, for at man skal komme i et rett forhold til Gud. Dette skal vi se nærmere på i kapittel 5, «Ung i troen».
Jesus kommer igjen
Før vi avslutter dette kapittelet må vi ta med et lite avsnitt om at Jesus skal stige ned til jord en gang til. Det kristne håp om en evig himmel står sentralt i Bibelen.
For å forklare sammenhengen mellom Jesu himmelfart og hans gjenkomst, går vi til historien fra Apostelgjerningene 1:
Disiplene stirret undrende opp mot himmelen. Denne Jesus som de hadde vandret med i flere år forsvant fra dem. Han som hadde gjort under, helbredet syke, og ble deres store trøst, bare forsvant. Det var ikke alt disiplene forstod. Dermed måtte en engel forklare hva som skjedde da Jesus reiste til himmelen:
«Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen»! Apgj. 1:10-11
Gud steg ned en gang for å frelse menneskene på denne jord. Men Han skal stige ned en gang til. Da skal det holdes dom. Og da skal Jesus hente dem som tror på ham.
I forkant av hans andre komme skal det skje en del ting i naturen, med folket og med hans rike. Matteusevangeliet omtaler litt av disse tingene i kapittel 24-25.
- 24:29. omtaler det som skal skje i naturen, blant annet skal himmelens krefter rokkes.
- 24: 6-12. omtaler det som skal skje blant folket, som for eksempel at det skal være krig, hunger og jordskjelv. De kristne skal bli forfulgt.
- 24: 5 og 14. omtaler det som skal skje med Guds rike. Falske Messias skal oppstå og føre mange vill. I tillegg til dette skal Guds rike forkynnes for alle folkeslag og så skal enden komme.
Dette var et lite utvalg av ting som skal skje før han kommer igjen. Det er Jesus selv som holder talen som omtales i Matteus 24-25, og han ber sine disipler om å være rede når han kommer igjen.
«Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker». Matt. 24:44.
Det er to utganger av dommen som Jesus skal holde: Evig liv eller evig fortapelse. Det er kun én vei til evig liv, nemlig gjennom troen på Jesus. Den som ikke har Jesus, går fortapt.
«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Joh. 3:16.
Bibelen omtaler fortapelsen blant annet som evig pine.
«Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv». Matt. 25:46.
De som eier Jesus får et evig liv sammen med ham i herlighet. Himmelen er nemlig målet for dem som tror på Jesus. Og han skal være sentrum i denne himmelens herlighet.
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer». Åp. 21:1
«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort». Åp. 21:4
Sorg, savn, synd, skrik, krig, sult og sykdom skal ikke være mer, alle disse ting er borte. I himmelen skal vi få se Jesus øye til øye og for alltid være sammen med ham. Og vi skal takke og lovprise ham.
Vi har i dette kapittelet sett på hvordan Gud hadde en plan med å sende sin sønn, for lenge, lenge siden. Vi har også sett på forbilder fra GT som peker frem mot Jesus, samt oppfyllelsen av profetier. I tillegg til dette har vi sett på hvilken betydning Jesu død og oppstandelse har for menneskets frelse. Til slutt tok vi med et kort avsnitt om Jesu gjenkomst. Kort sagt kan vi si at dette kapittelet handler om hvordan Jesus kom til vår jord. I kapittel fem skal vi se på hvordan dette evangelie-budskapet kan bli vårt gjennom troen på Jesus Kristus.
Til samtale:
- Hvorfor er det viktig å fastholde at Jesus er både sann Gud og sant menneske?
- Hva er hensikten med Jesu død og oppstandelse? Og hva betyr dette budskapet for deg?
- Tegnene på Jesu gjenkomst er mange, ifølge Bibelen. Hva tror du er grunnen til at Jesus ennå ikke har kommet igjen?
- Hva vil det si å våke som en kristen? Hva hjelper oss å holde oss våkne? Og hvordan kan vi være med å vekke andre?