5. Ung i troen
OM RETTFERDIGGJØRELSEN
Bibelen bruker flere uttrykk om det å bli en kristen. Ett av disse er rettferdiggjørelse, et annet er gjenfødelse, og et tredje er omvendelse. Alle begrepene samles allikevel om en ting, nemlig å komme i et rett forhold til Gud. Eller sagt på en annen måte, å komme til tro på Jesus. Spørsmålet som skal bli besvart i dette kapittelet, er følgende: Hvordan kan et menneske bli frelst og komme i et rett forhold til Gud?
Kristen jeg?
«Selvfølgelig er jeg en kristen. Foreldrene mine er jo det. Dessuten går jeg i ungdomskor og deltar aktivt i ungdomsklubben. Jeg har også svar på mange spørsmål som angår den kristne tro». Slik kan en ungdom uttrykke seg. Det er flott med en bekjennelse og et aktivt kristent liv. Og man kan være takknemlig for mye ved en kristen oppdragelse. Kanskje man er blitt spart for mye vondt i oppveksten.
Andre igjen har ikke vært like heldige i oppveksten. Noen har kanskje hatt et hjem med vold og rusmidler, der troen på Gud ikke har eksistert. I denne situasjonen har man måttet ta et forsørgeransvar for foreldre eller søsken. Livet har ikke gått på skinner.
Som vi ser, kan både bakgrunn og oppvekst variere veldig fra person til person. Vi skal nå se på hva troen på Jesus innebærer. Da må man se bort fra bakgrunn, ulike opplevelser i oppveksten, kristen aktivitet, og kunnskap om den kristne tro, selv om den er verdifull i seg selv.
Det som er det store og viktige spørsmålet er: Hva bygger vi troen vår på? Er det noe vi gjør eller kan det være noe annet?
Bibelen gir to svar på spørsmålet om å komme i et rett forhold til Gud.
Lovens vei
For det første sier Bibelen dette om å komme i et rett forhold til Gud: Hold budene (loven), så skal du leve.
Guds krav er fullkommenhet. Synder du i ett bud er du skyldig i dem alle.
«For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle». Jak. 2:10
Gud krever at alle våre tanker, gjerninger og motiv må være fullkomne. Dette er en betingelse for å være i et rett forhold til Gud via lovens vei.
Hvordan kan vi i en slik situasjon stå for Guds domstol uten å bli fordømt? Det er et viktig spørsmål en må få svar på.
Evangeliets vei
Det andre svaret Bibelen gir om hvordan man kommer i et rett forhold til Gud, er evangeliet.
Bibelens ord forkynner veien til Gud gjennom evangeliet. Frelsen er en gave. Den tilbys gratis, uten at vi må gjøre noe for den.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave». Ef. 2:8
I troen på Jesus åpnes veien til himmelens rike. Jesus sier:
«Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg». Joh. 14:6
Omvendelse
Før vi går videre, må vi forklare begrepet omvendelse. Dette uttrykket består av to ting. Anger og tro. Når Guds ord virker i et menneske, «vekkes» den (samvittigheten) opp, ser sin synd og kommer til kort med sitt liv.
«For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» Ef 5:14.
Anger kan sammenlignes med ord som sorg, fortvilelse, nød og gråt. I møte med Guds hellighet blir man fortvilet (angrer) og erkjenner sin synd (Se hvordan David angrer sin synd i Salme 51). I denne situasjonen er det viktig å henvende seg til Jesus med sin nød.
Angeren består ikke i en viss kvalitet eller kvantitet. Den kan ikke måles, og kan ikke frelse noe menneske. Uttrykket hører allikevel med i hvordan et menneske kommer i samfunn med Gud. Derfor sier vi at anger og tro hører sammen. Denne sammenhengen skal vi se nærmere på i de følgende avsnitt.
Gjerninger
Før Paulus ble en kristen, var han veldig opptatt av sine gjerninger. Han ville følge lovens vei for å komme i et rett forhold til Gud. Paulus trodde nemlig at den rette veien til et rett forhold til Gud var ved gjerninger. Slik er det for mange i dag uten at de selv vet om det. Se Fil. 3: 5-7 og Gal. 3:13.
Når vi hører om Guds hellige krav, prøver vi å holde budene, gjøre gode gjerninger, være gode medmennesker, og holde vårt kristenliv ved like ved bønn og lese i Bibelen. Man blir dermed etterhvert fornøyd med sitt kristenliv. Man prøver liksom å nå «målene» som Gud har satt, nemlig fullkommenhet. Alle disse tingene er bra, men de holder ikke for Gud. Han er nemlig hellig og tåler ikke synd.
I kapittel 2 var temaet om syndefallet og arvesynden (Den store konsekvensen). Der pekte vi på at evnen og viljen vår til å søke Gud er ødelagt. Vi finner ikke evne og vilje hos oss til å være en kristen. Det vil si at vi er fortapt i oss selv og uten mulighet å bli frelst ut fra våre egne forutsetninger.
Denne erfaringen kan sammenlignes med det som Jesus sier til sine disipler; «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Disiplene svarte: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus svarte: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig». Matt. 19:16ff.
Det umulige blir mulig
Paulus strevde med å få et svar angående hans forhold til Gud. Romerbrevet 8 utdyper litt av disse tankene.
«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet» Rom. 8:3
Det som var umulig for oss, det gjorde Gud gjennom Jesus. Han oppfylte de krav Gud satte til menneskene. Jesus gav seg selv for oss én gang for alle. Se Hebr. 10:12. Dette budskapet gjelder alle som tror. Oppfyllelsen av loven gjorde Jesus én gang. Det trengs ikke å gjøres flere ganger.
Guds kjærlighet er ufortjent
Mennesket blir frelst ufortjent av hans nåde.
Utgangspunktet for mennesket er at de fortjener å gå fortapt. Men Gud har høyere tanker for oss mennesker enn vi mange ganger klarer å tenke, begripe og forstå. Gud elsker nemlig menneskene ufortjent. Det vil si han elsker oss uten at vi er verdig til å bli elsket. Han elsker oss helt ufortjent, og uforskyldt. Denne gaven er gratis og uten noen krav.
Han elsker oss like høyt om vi er rik eller fattig, store eller små, glade eller ulykkelige, om vi er fra en familie som er mindre ansett i samfunnet eller fra kongens slott. Er vi beskjedent utrustet eller har sterke evner, elsker han oss like mye. Han gjør ikke forskjell på hudfarge, etnisk tilhørighet eller kjønn. Han elsker oss uten noen kvalitetskrav hos oss. Selv om vi ikke er verdige til å bli elsket, elsker han oss. Himmelens Gud er personlig når han kaller, for han kaller oss også ved navn.
«Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min». Jes. 43:1
Å komme til tro på Jesus (rettferdiggjørelsen)
Hva vil det da si å bli en kristen? Bibelen bruker begrepene rettferdiggjort og rettferdiggjørelse om dette.
Først tar vi litt begrepsavklaring om ordet «rettferdig». Det kan ha ulike betydninger og brukes på ulike måter. En vanlig måte å tenke om begrepet rettferdig er at alle mottar det de fortjener. For eksempel tenker man at det er rettferdig å dele pengesum likt hvis noen vinner i lotto og avtalen var å dele med de som satset sammen. Men det er ikke denne måten Bibelen bruker begrepet rettferdig.
Ordet rettferdig kan også misforstås i kristne sammenhenger. Det er kanskje noen som oppfatter begrepet slik at vi må være gode, snille og bli slik som Gud, altså at Gud forvandler oss slik at vi blir lik ham. Det er heller ikke på denne måten Bibelen bruker begrepet rettferdig.
Ordet «rettferdig» eller «rettferdiggjort» kan ut fra Bibelen forklares med at vi blir gjort ferdig på rett måte, det vil si ren for Gud.
Altså, når Gud rettferdiggjør et menneske, feller han en dom i himmelens domstol. Dette er ikke noe som skjer i oss, men det er noe som skjer i himmelen, i Guds hjerte. Kort sagt: Gud dømmer oss fri fra straff for Jesu skyld. Dermed kan ikke Gud anklage oss for noen synd, nettopp fordi vi har tatt imot budskapet om Jesu frelse. Vi blir ikke syndfrie, men vi blir tilregnet noe en annen har gjort for oss. Dette kalles å bli tilregnet Kristi rettferdighet.
På hvilket grunnlag kan Gud rettferdiggjøre et menneske? Grunnlaget er budskapet om Jesu død og oppstandelse (les «Jesu død og oppstandelse» i kap. 3 «Gud steg ned» NB! Viktig at man leser dette avsnittet for å forstå sammenhengen mellom Jesu død og oppstandelse og rettferdiggjørelsen).
Det å bli ren for Gud kan også forklares med at vi mottar en annen manns rettferdighet. Med det menes det at vi mottar Jesu liv, Jesu gjerning, hans tale, lidelse, død og oppstandelse. Alt som Jesus har, blir vårt. Vår synd ble lagt på Jesus og han tok den straffen som vi skulle hatt.
«Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud». 2 Kor. 5:21
Han levde uten synd, uten skyld, uten å ha en syndig tanke eller handling. Kort sagt: Han oppfylte hele loven i vårt sted (Han ble en forbannelse for oss Gal: 3:13).
Hvordan kan jeg vite at dette budskapet tilhører meg? I Hebreerbrevet står det følgende:
«Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle». Hebr. 10:10
Jesus betalte for alle våre synder én gang for alle. Det første man skal merke seg er at dette har skjedd én gang. Det skal ikke skje flere ganger. Gud trenger ikke betaling/oppgjør for syndene våre flere ganger.
For det andre ble det gjort for alle, dermed er alle regnet med i det store oppgjøret på Golgata. Dette skal vi få tro og regne med i vårt liv. Det er bare til å ta imot og takke. Da er vi blitt gjort ferdig på rett måte, altså rettferdiggjort.
Å komme til tro på Jesus, (rettferdiggjørelsen), er det viktigste i hele den kristne læren. Luther sier at det er dette tema som kirken står og faller ved.
Gud skaper et nytt liv
Paulus er overrasket av sin nye oppdagelse. Han ser at han er frelst uten gjerninger, og kommer med et spørsmål som han nærmest roper ut i Rom. 8: 31. «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?». En som oppdager denne store hemmeligheten, kan kjenne på den samme forundringen og gleden ved dette budskapet. Vi får lov til å ta imot dette og si takk til Jesus og hans fullbrakte verk.
I troen på Jesu frelsesverk blir det skapt noe nytt. Alt Jesus sitt blir vårt. Det er dette Bibelen kaller å bli født på ny. Gud skaper noe nytt i det mennesket som begynner å tro. Og det er helt nødvendig å bli født på ny for at en kan komme inn i Guds rike. Se Joh. 3:3.
«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt». 2Kor 5:17.
Resultatet av dette blir at man kommer i et rett forhold til Gud. Det vi si at man kommer i samfunn med Gud og som en konsekvens av det nye livet får en ny natur plass. Guds Ånd tar bolig hos det mennesket. Det får en ny vilje til å lære om og følge etter Guds vilje igjennom livet. Dette temaet tas opp i neste kapittel.
Vi har i dette kapittelet tatt for oss ulike begreper knyttet til det å komme til tro på Jesus. Hovedsaken i kapittelet er avsnittet om rettferdiggjørelsen. Der har vi sett hvordan Gud handler (rettferdiggjør) med den som tar sin tilflukt til Jesus, nemlig erklærer denne rettferdig. Vi har også sett at det nye livet spirer frem i troen på Jesus. Dette tema tas opp i neste kapittel.
Til samtale
- Hvorfor måtte Jesus oppfylle hele loven i vårt sted?
- Er det forskjell på å «oppføre» seg som kristen og det å «være» det? Og hvorfor kan vi ikke komme i et rett forhold til Gud ved lovgjerninger?
- Forklar hva som ligger i ordet rettferdiggjørelse. Hvorfor trenger vi å rettferdiggjøres, og hvordan skjer dette?
