6. En ny tjeneste under en ny Herre
OM HELLIGGJØRELSEN
Bibelen bruker ulike ord og begreper om det kristne livet. Et av dem er helliggjørelse, et annet er åndens frukt og gjerning, og et tredje er kampen mellom ånd og kjød. Alle disse tre begrepene kan samles under en tittel, nemlig «en ny tjeneste under en ny herre». I dette kapittel skal vi forsøke å svare på hvordan denne «tjenesten» fungerer for en kristen.
Må jeg gjøre noe for å være en kristen?
Det er lett å blande kortene og bli usikker på hva en skal svare på dette spørsmålet. Da Jesus møtte sine egne og de lurte på noe av det samme, spurte de følgende:
«Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt.» Joh. 6:28-29.
Dette viser at den første og viktigste gjerning er først og fremst å tro på Jesus.
Luther sier følgende: «Den første, høyeste og mest dyrebare av alle gode gjerninger er troen på Kristus». «Fra troen får alle gjerninger sitt utspring.»
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». Ef. 2:8-10
De gode gjerningene må alltid sees på som virkninger av nåden.
Hva er grunnlaget for våre gode gjerninger?
Det som danner grunnlaget for våre gode gjerninger er troen på Guds tilgivende nåde i Kristus Jesus alene.
«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre». 1 Joh. 4:10-11
Fri fra lovens krav!
Tidligere levde man under de krav som loven krever for å bli godtatt av Gud. Nå har man innsett at det nytter ikke. Loven kan ikke frelse en. Det som var umulig for oss, nemlig loven, det gjorde Gud. Se Rom. 8:3.
Man er ikke lenger under de krav som loven krever, fordi de er oppfylt av Jesus. Derfor blir det et nytt forhold til Gud. Og det blir en ny trang etter å innrette seg etter Guds bud. Denne trangen etter å innrette seg etter Guds bud økes etter som en på ny og på ny gjør seg bruk av budskapet om Jesu tilgivende nåde.
Uten tro, ingen ny tjeneste
Noen mennesker prøver å elske Guds bud. De strever med å gjøre mange gode gjerninger. De har en form for kristenliv og gudstjeneste. Alle forsøk på å leve som en kristen blir utilfredsstillende. De mislykkes.
Grunnen til dette er at de mangler den viktigste forutsetning for en ny tjeneste, nemlig troen på evangeliets budskap.
En ny natur
Et menneske får Den hellige ånd i det øyeblikk det kommer til tro på Jesus Kristus.
«I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den hellige ånd, som var lovt». Ef. 1:13.
En kristen får dermed to naturer, «ånd og kjød». De to naturene blandes ikke sammen, men de kjemper mot hverandre. De bor sammen, side om side. De lever i et motsetningsforhold, fordi de ønsker ulike ting samtidig. Ånden vil det Gud vil og kjødet vil det den onde vil. Vi kan kort si: Det blir en «åndelig krig».
Kampen mellom de to naturene
En kristen blir aldri kvitt sin syndige natur i dette liv. Denne naturen vil alltid gjøre det som er imot Guds vilje. Når en opplever at en får lyst til å gjøre imot Guds vilje, da er det ikke det nye livet som ønsker det, men det gamle.
Det nye livet ønsker å gjøre Guds vilje, følge Guds bud og hjelpe sin neste, fordi en selv har blitt tilgitt så mye.
Med dette som bakgrunn, kan man forstå at det blir en kamp mellom to ulike ønsker i ens liv. Paulus beskriver denne kampen i Romerbrevet 7.
«For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg». Rom. 7:18-20
Paulus skriver ikke dette for å unnskylde synden i sitt hjerte, men for å hjelpe andre som opplever den samme kamp og fortvilelse som ham. Han gir svar på denne konflikten i de påfølgende vers:
«Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød». Rom. 7:24-25
En kristen i vekst
Kan man vokse som en kristen? Svaret er ja, men det er ikke alltid vi liker måten vi vokser som kristne. Disippelen Johannes sa følgende:
«Han skal vokse, jeg skal avta». Joh. 3:30
En kristens vekst kan forklares på følgende måte: Den gamle natur har ikke lenger krav på å få viljen sin. Den ønsker det, men har ikke rett på det. Med det menes at man skal inn i en dødsprosess med den gamle natur. Dette kan være vanskelig å forstå, men tanken er at en kommer inn i en prosess der den gamle natur stadig mister makt og innflytelse. Paulus beskriver denne prosessen i Romerbrevet:
«Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» Rom. 6:1-3
Når Jesus døde på korset, betalte han for alle våre synder. Da eier Jesus oss. Dette kan sammenlignes med et svakt bilde. Går vi i butikken og kjøper en Cola med våre egne penger, er Colaen vår og ikke lenger butikken sin. Man eier colaen, og ingen andre har krav på den. Når en tar imot budskapet om Jesus, eier han oss. Vi er hans eiendom, fordi han har kjøpt oss. Den gamle natur har dermed ikke krav på oss.
Men den gamle natur vil gjøre krav på oss. Den ønsker å ha makt og innflytelse, men må ikke få det. Den av de to naturene som får mest oppmerksomhet, får mest plass.
Gud vil at vi skal stille våre liv inn mot hans oppmerksomhet.
«Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne». Rom. 12:1-2
Den nye natur må få riktig mat
Den nye natur må få gode vekstvilkår.
En kristen blir aldri fornøyd med seg selv, sitt kristenliv, sin nye tjeneste og sine gjerninger. Man er alltid misfornøyd med seg selv, fordi en mangler så mye. I denne situasjonen er det viktig at en påkaller Jesu navn og ikke blir fortvilet. Man må daglig komme til Jesus med sine synder. Da får den nye natur riktig mat. Når en kommer til Jesus med sine synder får en oppleve en daglig tilgivelse. Man blir glad og samvittigheten blir lettet for sine byrder.
Når en gjør dette, vil den gamle natur stadig miste sin makt. Det er viktig å ha dette fokuset og ta det på alvor, fordi den onde, djevelen, setter alle krefter inn på å røve fra oss den dyrebare freden en får av Jesus.
Kan vi falle i synd?
Mange kristne opplever det vanskelig når de faller i samme synd gang på gang.
Det er to måter å forholde seg til synden på, ifølge Bibelen.
For det første er det noen som ikke vil ta det nøye med synden. De ønsker å leve etter sine «lyster». Dette advarer Bibelen imot.
«Men den som lever etter sin lyster, er levende død». 1 Tim. 5:6
Det andre forhold er at Bibelen fremhever tanken om å leve i lyset med alt i sitt liv. Det vil si at en for det første bekjenner sine nederlag for Jesus. For det andre at man ikke skjuler synden. Og for det tredje at en er våken når fristelsene kommer og kjemper imot dem ved å vende seg til Jesus.
«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd». 1 Joh. 1:7
Hva skjer når en kristen faller i synd?
Mange blir fortvilet når en gang på gang faller i synd. Kan jeg være en kristen når jeg har falt så mange ganger i samme synd? Uttrykket «ærlighet varer lengst» kan brukes i denne sammenhengen. Ærligheten og fortvilelsen må føre oss til den rette plassen, det vil si å gå til Jesus med det. Jesus skyver ingen fortvilte syndere bort.
Johannes tar opp litt av denne problematikken i sitt første brev. Han skriver:
«Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige». 1. Joh. 2:1
Bibelverset kan forklares med at en i utgangspunktet ikke skal synde. Men hvis det skjer, selv om en ikke ønsker det, kan vi vende oss til Jesus Kristus i bønn.
Denne kampen og spenningsfeltet må man leve i, livet ut.
Veiskiltene
Trenger en kristen justeringer og formaninger i livet? Eller klarer man seg uten å bli korrigert av noen?
Paulus beskriver sin kamp mot synden på følgende måte:
«Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg». Rom. 7:15
Ut fra dette forstår vi at de kristne trenger de ti bud og formaninger for å vite hvor veien går. Paulus hater det han gjør. Det vil si at han trenger en korrigering på veien, slik at han ser hva han skal gjøre og ikke gjøre som en kristen. Han har fremdeles synden og den gamle naturen med seg. Derfor trenger både han og vi veiskiltene. I tillegg til de ti bud nevnes også konkrete veiskilt i Gal. 5: 17-21.
Hjelpemidler for det nye livet
Bibelen gir god veiledning for hvilke hjelpemidler en kan bruke i det kristne livet. I Apostlenes gjerninger 2:42 står det følgende:
«De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.»
Her omtales de fire B-ène som viktige element i kristenlivet.
- Bibelen (apostlenes lære), se kap. 4. «Ikke et eventyr». Og «Ordets forkynnelse», kap. 8. «Virkemidler».
- Broderskapet (Samfunnet), se kap. 9. «Redskaper».
- Brødsbrytelsen (Nattverden), se kap. 8. «Virkemidler».
- Bønnene, se kap. 10. «Den himmelske telefon».
Dette er fire viktige element som en må bruke i det kristne livet, for at troen skal få vokse til sunt og godt trosliv.
Vi har i dette kapittelet sett på ulike sider ved det kristne livet. Fokuset har vært en avklaring i forhold til den gamle og nye natur. Det er viktig å fastholde at disse to naturene ikke må blandes sammen i en kristens liv, men at de står i en stadig kamp mot hverandre. De fire B`ene er gode hjelpemidler for nettopp dette nye livet.
Til samtale:
- Hvorfor skal Jesus være Herre over ditt liv?
- Forklar hva som menes med «den gamle natur» og «den nye natur». Og hvordan kan vi seire over vår gamle onde natur?
- Les Rom. 6. 12-13. Hva betyr det i denne sammenheng å stille seg til tjeneste for Gud?
- Hvordan kan vi bruke de fire «B-ene» i vårt daglige/ukentlige kristenliv?
